Du er her

Skanska i Norge

Her finner du informasjon om ledige stillinger, boliger til salgs, våre prosjekter, kontakter og annen informasjon om Skanska i Norge

Lukk

Brudd med normene

24-7

Hvem bestemmer hva som er arbeid når teknologien gjør det mulig for oss å utføre jobben hvor og når som helst? Forskningsprosjektet ”Skal du gå hjem allerede” undersøker hva som skjer med normene når arbeidslivet forandres.

Tekst: Helena Kämpfe Fredén Illustrasjon: Team Hawaii

Skal du gå hjem allerede? Vi føler det på oss når vi haster til barnehagen. Selv om teknologien åpner for fleksibilitet, finnes det seiglivede normer på arbeidsplassen.

Det er nettopp disse normene som er i fokus for forskningsprosjektet ”Skal du gå hjem allerede” som nylig ble satt i gang ved Lunds universitet.

- Er det OK å komme på jobb klokken elleve? Normer kan stikke kjepper i hjulene hvis vi vil endre adferd, sier Calle Rosengren, en av forskerne bak prosjektet.

Rosengren så rundt årtusenskiftet at den psykiske helsen på mange arbeidsplasser forverret seg. Antall sykmeldte på grunn av utbrenthet økte kraftig. I dag vet vi at endringene i arbeidslivet var en viktig årsak.

Teknologien har gjort det mulig å jobbe over alt og når som helst. Det er vanskelig å sette grenser, både for ledere og for de ansatte. Og det er ofte vanskelig å måle arbeidsprestasjoner. Når er jobben ferdig? Når er vi i mål?

- Vi ser hvordan synet på hva som er arbeid forandres, og både tid og rom får ny betydning. Derfor er det spennende å se nærmere på hvilke normer som rår i arbeidslivet, forteller Calle Rosengren.

På den ene siden er arbeidstiden og kontoret viktig, på den andre siden øker kravene til at vi skal være fleksible i jobben, mener Rosengren. Enn så lenge er det ingen ferdige forskningsresultater, men forskerne kan se noen tendenser allerede nå.

- Ansatte i det offentlige er ikke så positive til tillitsbasert arbeidstid. Her er det fortsatt viktig å være på jobben fysisk, selv om arbeidsoppgavene kan løses på andre steder, sier forskeren. 

Stadig flere omfavner nå aktivitetsbaserte arbeidsplasser. Den faste kontorplassen forsvinner til fordel for flere ulike miljøer som er tilpasset den aktiviteten som skal utføres.

Å gå over til aktivitetsbasert arbeidsplass innebærer ofte at kontoret får en ordentlig ansiktsløftning. Nye, fine møbler kjøpes inn, det males om og det flyttes rundt. Men den viktigste forandringen skjer – eller bør i det minste skje – i menneskenes hoder, mener Rosengren.

- Aktivitetsbasert arbeidplass utfordrer det tradisjonelle bildet av arbeid, at å  jobbe er å være et spesielt sted en viss tid. Dette vil selvfølgelig få konsekvenser, uansett om lederne innser det eller ikke. For om arbeidsstedet ikke lenger har noen betydning, hvis vi like gjerne kan jobbe hjemme, på kafé som på kontoret – hva er arbeid da?

Calle Rosengren mener at den nye synet på arbeid utfordrer de gamle maktstrukturene som fortsatt finnes i mange bedrifter.

- Når sted og tid ikke lenger definerer hva som er arbeid, må ledelsen basere seg på tillit, sier han. Bedrifter som ønsker å innføre aktivitetsbaserte arbeidsplasser, bør gå gjennom normene sine. Hver ansatt må få godt definerte oppgaver og oppfølging. Hvis klokken ikke lenger bestemmer når arbeidsdagen er over, må det være andre markører. Uklare grenser kan føre til dårlig psykisk helse, mener han.

- En utfordring for lederne blir å fortsette å ha arbeidsgiveransvar, selv om medarbeiderne ikke er fysisk til stede. Det krever god kommunikasjon, tett tilbakemelding og planlegging. Medarbeiderne må lære seg å sette grenser og være strukturerte. Ellers kan teknologien bli en honningfelle.

Men til tross for ufordringene tror han at aktivitetsbaserte arbeidsplasser er et konsept  for fremtiden.

- Tillit i stedet for kontroll er bra for kreativiteten. Åpne møteplasser gjør at vi møtes og diskuterer i stedet for å sitte på hver våre kontor. Forskningen viser dessuten bedre trivsel hos de som selv bestemmer hvor og når de skal jobbe. Jeg synes at utviklingen er lovende, sier han.

Andre forventninger hos de unge

Normer på arbeidsplassen henger ofte sammen med hvor gamle arbeidstakerne er. Ulike generasjoner tar med seg ulike normsystemer inn på arbeidsplassen. Barn av åtti- og nittitallet er digitalt innfødte, de er vant til å være konstant på nett og til å bestemme over egen tid. For arbeidsgivere gjelder det å være forberedt på de yngres forventninger, mener Calle Rosengren.

- Arbeidsgivere som ikke henger med, kan få problemer med å rekruttere. De unge bryr seg om oppgavene og ikke hvor og når arbeidet skal utføres. Her er det fare for generasjonskollisjon: om det er flere generasjoner på en arbeidsplass, kan normene kræsje. Halvparten sitter igjen til klokken fem, mens resten jobber i nettskyen et annet sted. Hvilke normer gjelder da? spør Calle Rosengren retorisk.

FAKTA: Skal du gå hjem allerede?

Et forskningsprosjekt om arbeidsmiljø og psykososiale arbeidsvilkår i kunnskapsbedrifter ved Lunds universitet.

Prosjektet drives av arbeidsforsker Calle Rosengren og historieforsker
Mikael Ottosson. Prosjektet fokuserer på forhold som tid og rom i den kunnskapsintensive tjenestesektoren, samt hva som skjer med normene i et arbeidsliv i sterk forandring.

Forskerne følger to ulike organisasjoner gjennom blant annet dybdeintervjuer, fokusgrupper og dagbøker. Følg prosjektet på bloggen skadugahemredan.se.

24-7