Du er her

Skanska i Norge

Her finner du informasjon om ledige stillinger, boliger til salgs, våre prosjekter, kontakter og annen informasjon om Skanska i Norge

Lukk

Nå kommer fremtidens arbeidsplass

Papirløst, ingen egne plasser men inspirerende miljøer der vi beveger oss fritt ut ifra arbeidsoppgaver. Fremtidens arbeidsplass setter det kreative individet i sentrum, og sjefen må være forberedt på å møte de ansatte i nettskyen.

Fremtidens kontor

Klar for en ny arbeidsdag! Kontorverten hilser velkommen i noe som ligner en hotellobby og opplyser deg om at stilleavdelingen allerede er opptatt. Du skal ha gruppemøte, så i stedet går du til det kreative rommet der kollegaene dine venter på deg. Før du slår deg ned i den myke saccosekken har du lagt de personlige sakene dine i skapet ditt. Pc-en har du selvfølgelig med deg, og den kobler du inn ved bordet der dere sitter. I det kreative rommet er det meste tillatt, både å le høyt og snakke i telefonen. Veggene prydes av moderne kunst i sterke farger – alt dette for å stimulere kreativiteten.

Resten av dagen må du å jobbe uten å bli forstyrret. Du kobler til pc-en ved et bord på stilleavdelningen, der det fins en ledig plass nå. Der er innredningen enklere og fargene mer dempede. Ringelyden på telefonen slår du selvfølgelig av. De som sitter i stilleavdelingen forstyrrer man ikke.

Slik kan mange arbeidsplasser se ut om et titall år. Hvor du jobber avhenger av hva du skal gjøre – det kalles aktivitetsbasert arbeidsplass, og du kommer definitivt til å få høre mer om dette begrepet i fremtiden. Nå skjer det nemlig mye med kontorene våre. Den raske utviklingen er et resultat av at vi i dag har teknikk som gjør at vi ikke er avhengig av faste arbeidsplasser. Nå kan vi for alvor jobbe hvor som helst – og når som helst.

Ulf Boman, fremtidsforsker i det svenske konsulentselskapet Kairos Future, jobber sammen med arkitekten Jonas Falk og Jonas Hurtigh Grabe rundt et omfattende konsept for fremtidens kontor; aktivitetsbaserte arbeidsplasser. Dette er et logisk svar på endringene i arbeidslivet som begynte allerede på1900-talet. Den gangen var høyere effektivitet ledestjernen som ikke bare endret arbeidsvilkårene, men hele økonomier.

– Det er en tilsvarende utvikling som skjer nå innen kontorverdenen – vi må jobbe enda mer effektivt og undersøke nøye hvordan hele arbeidslivet er organisert. Teknikken gir oss mulighet til å gå bort fra det tradisjonelle kontoret slik vi kjenner det fra de siste femti årene, mener han.

For selv om kontorene i dag ofte ser annerledes ut enn de hierarkiske løsningene på 50- og 60-tallet med sjefen i et utilgjengelig rom lengst bort i kontorbygget, er grunnprinsippet det samme: En egen arbeidsplass der vi forventes å oppholde oss store deler av dagen. Nå rykker den trådløse virkeligheten nærmere og nærmere, og Ulf Boman tror at pc-ene ikke engang kommer til å behøve strømkabler om fem til ti år.

– Da forsvinner behover for et skrivebord for godt for mange yrkesgrupper. Hvorfor være henvist til en spesifikk arbeidsplass hvis du kan være mer effektiv og kreativ i et helt annet miljø?

En gruppe som sannsynligvis kommer til å være enige i Ulf Bomans utspill er nittitallsgenerasjonen, som snart er på vei inn i arbeidslivet. De er innfødte i den digitale verdenen, ekstremt vant til å stadig være på nett og deltar i stor grad i sosiale medier. De kommer til å ha problemer med å akseptere et arbeidsmiljø som ikke er i takt med vanene deres.

– Selskaper som er avhengige av å rekruttere ung, velutdannet arbeidskraft har alt å vinne på å forandre kontoret sitt, mener Ulf Boman.

Og det er nettopp blant selskapene som har størst tilvekst at interessen for en ny måte å organisere arbeidsplassen på er størst. Forgjengere som Google og Microsoft lanserer det ene kontoret mer fantasifullt enn det andre, og på disse arbeidsplassene er det i høyeste grad aktivitetsbasert innredning som gjelder. Men "vanlige" bedrifter er også engasjerte i de nye kontormodellene, sier Linda Tufvasson, creative director på Struktur, et svensk konsulentselskap som jobber med eiendoms- og kontorbransjen.

– Vi ser hvordan den individsentrerte kulturen har begynt å modne i en slik grad at det påvirker arbeidsplassen. Jeg som individ må få plass på arbeidsplassen og ha mulighet til innflytelse. Det påvirker hvordan vi utformer våre kontor, forteller hun.

Et aktivitetsbasert arbeidsmiljø innebærer derimot mer enn bare fravær av en egen arbeidsplass. Det handler om å studere grundig hvilke aktiviteter som skal utføres på arbeidsplassen, for senere å skape de optimale forutsetningene for dem, mener Elin Wickström, markedsansvarlig på Struktur.

Hun viser oss rundt på Strukturs kontor som ligger i gamle industrilokaler på Södermalm. For et år siden ble hele kontoret gjort om til en aktivitetsbasert arbeidsplass.

– Delvis ble det en en måte å vise kundene våre hvordan det faktisk fungerer, og i tillegg innså vi at virksomheten hadde godt av en ny arbeidsmåte.

I dag møtes besøkende av et ”coffice” der både ansatte og kunder kan sette seg og ta en kaffe samtidig som de jobber. Smarte skilt i taket opplyser om hvor det er forskjellige funksjonssoner i bygget, fra konsentrasjonssonen for de som må jobbe uforstyrret til flexsonen der hvem som helst kan sette seg. Hver ansatt har et eget skap for både personlige og arbeidsrelaterte eiendeler.

– Vi kikket på vår egen virksomhet og innså at vi er veldig avhengige av å møtes og snakke sammen. Derfor har vi tenkt mye på å skape kommunikasjonsarealer som legger til rette for møter, sier Elin og viser en grønn møbelgruppe midt i lokalet.

Her, i avgrensende sofaer som ser litt ut som fuglekasser, kan man sette seg for å ha uformelle samtaler.

En viktig del av omleggingen er at alle er klar over hva som er forskjellen på de ulike sonene. Sonen for spontane møter kan for eksempel ikke bookes, og i stillesonen skal man ikke forstyrre.

– Det fungerer veldig bra. Kontoret

er blitt mer som et sted for møter og teknikk – nå velger vi selv hvor vi skal sitte når vi skal jobbe mer fokusert. For noen blir det i stillesonen, mens andre heller setter seg på kafé eller jobber hjemmefra, sier Elin.

Sjefer som bestemmer seg for å skape en aktivitetsbasert arbeidsplass må være forberedt på å innta en mindre fremtredende rolle. Der sjefen på 60-tallets Mad Men-kontor satt i det største rommet, med mulighet til total overvåking av medarbeiderne, befinner fremtidens sjef seg i nettskyen – sammen med de ansatte.

– Å jobbe aktivitetsbasert innebærer at sjefen mister kontrollen over de ansatte, i det minste det fysiske overblikket i lokalet. Det er altså ikke nok å bare ommøblere og instruere de ansatte om nye arbeidsmåter – sjefen må jobbe med sitt eget lederskap og kanskje forandre det ganske radikalt, mener Ulf Boman.