c

Ønsker mer gjenbruk i byggebransjen

Mad har tatt en ledende posisjon innen gjenbruksarkitektur, og deler gjerne sine erfaringer med andre. - Skal vi lykkes med gjenbruk må hele bransjen jobbe sammen, sier Noora Khezri i Mad.

Bymad_Sane_Kyrre Sundal-2
1 / 3 I Mad sine nye lokaler i Pilestredet i Oslo har cafeen byMad åpnet dørene. Cafeen er innredet med brukte bygningsmaterialer og møbler.
KA13
2 / 3 KA13 er Norges første fullskala ombruksbygg.
Noora Khezri Mad Arkitekter
3 / 3 Noora Khezri i Mad Arkitekter deler gjerne sine prosjekterfaringer. - Skal vi lykkes med gjenbruk må hele bransjen jobbe sammen.

I februar 2021 flyttet Mad inn i nye lokaler i Pilestredet i Oslo. Kontoret til Mad-familien, som består av Mad Arkitekter, Sane, Nomad og Mad Communication ligger i andre etasje. I første etasje har cafeen byMad åpnet dørene.

-Det var naturlig å bruke erfaringene innen gjenbruk fra ulike prosjekter i våre egne lokaler. Interiørarkitekter fra Sane har innredet de nye lokalene med brukte bygningsmaterialer og møbler. Den ene veggen i cafeen er for eksempel dekket med bølgeblikkplater fra en garasje i Lillehammer funnet på finn.no, forteller Khezeri.

Blant Mads ombruksprosjekter er Gjenbrukshuset Festiviteten i Larvik, og prosjektene Rebel og Kristian Augusts gate 13 (KA13) på Tullinløkka i Oslo. KA13 er Norges første fullskala ombruksbygg.

– Bygget er fra 1950-tallet og er en del av Entras satsing i Tullinkvartalet. Det var egentlig regulert til å rives, men i stedet ble det bestemt å rehabilitere eksisterende konstruksjon og bygge til og bygge på med gjenbruksmaterialer, forteller Khezri, som var prosjektansvarlig arkitekt.

– Vi lette høyt og lavt etter materialer vi kunne gjenbruke. Det var krevende, fordi i 2018 fantes det ingen markedsplasser for brukte bygningsmaterialer, så vi måtte bruke vårt, Entras og entreprenørens nettverk, legger hun til.

Flere spennende gjenbruksprosjekter

I KA13 er det materialer fra blant annet Regjeringskvartalet, Tøyenbadet, Kværnerbyen, Diakonhjemmet sykehus, Refstad skole og Lambertseter sykehjem. Fasadeplatene i tilbygget består av ulike brukte materialer, blant annet fra St. Olavs hospital, Oppsalhjemmet og overskuddslageret til Steni. Totalt er 80 prosent av materialene gjenbruk, og prosjektet er et Futurebuilt forbildeprosjekt.

KA13_OBAP_Kyrre Sundal-4.jpg

– Det er morsomt at det ligger en historie bak hvert element. Vi hadde forventet å finne gamle materialer, men det aller meste er faktisk fra 2000-tallet. Vi ble veldig overrasket over hvor mye nye materialer som blir kastet, sier Khezri.

Bedre kvalitet gir lenger levetid

De siste årene har det dukket opp flere digitale markedsplasser for gjenbruksmaterialer.

– Tidligere var byggebransjen preget av lineærøkonomiens bruk-og-kast-mentalitet, men nå står vi midt i en overgang til sirkulærøkonomi. Det innebærer blant annet å satse på materialer av høyere kvalitet som kan repareres hvis nødvendig, slik at levetiden forlenges, sier Khezri.

Denne endringen medfører også at arkitektene må jobbe litt annerledes enn før.

– Vi må tegne byggene ut fra de materialene vi har tilgjengelig. I KA13 endret vi for eksempel fasadetegningene fordi vinduene vi fikk tak i var litt annerledes enn vi hadde tenkt, forteller hun.

Mad deler gjerne sine erfaringer prosjektene med alle som er interessert.

– Skal vi lykkes med sirkulærøkonomi og gjenbruk må hele bransjen jobbe sammen. Vi er opptatt av erfaringsdeling slik at nye prosjekter blir enda enklere og billigere å gjennomføre. Det handler om holdninger og et bevisst forhold til hvordan man jobber, fastslår Noora Khezri.

Foto: Kyrre Sundal, Mad arkitekter