Det store spørsmålet er om naturen vil ta imot og akseptere den nyetablerte myra. Derfor skal den nye myra overvåkes med sensorer for å se om vi får etablert en naturlig vannhusholdning og hvor godt myra holder klimagassene nede i bakken.
Målet er å gi hele anleggsbransjen ny kunnskap om nye løsninger for å redusere negativ påvirkning på klima og natur.
Det er første gang et slik prosjekt blir gjennomført i Norge på denne måten. Det er Skanska som totalentreprenør, sammen med datterselskapet Vassbakk & Stol, som i samspill med oppdragsgiveren Statens Vegvesen og med støtte fra Sweco nå har gjennomført Norges første myrflytting i stor skala på OPS Hålogalandsvegen mellom Harstad og Sortland.
De neste årene skal måleinstrumenter i den nybygde myra sende data om vannstand og klimagasser, for å gi ny kunnskap om hvor godt den bevarer klimagasser nede i bakken. Norsk Institutt for Naturforskning skal i tillegg dokumentere hvordan plantelivet i myra utvikler seg.
Arealbruk står for mye av utslippene i veiprosjekter
I et typisk norsk veiprosjekt kan klimagassutslippene som følge av arealinngrep fort utgjøre over halvparten av totalen. Selv om myr kun utgjør tre prosent av verdens landoverflate, lagrer disse økosystemene nesten dobbelt så mye karbon som alle skogene i verden.
Dette betyr at kunnskap om myr er ekstra viktig for alle som arbeider i anleggsnæringen.
På OPS Hålogalandsveien er bestillingen er 82 kilometer ny vei, noe som betyr at naturinngrepene blir store. Derfor satte oppdragsgiver Statens Vegvesen opp klimabonus og klimafond for entreprenørene tidlig i prosjektet, for å belønne løsninger som minimerer klimagassutslipp fra arealinngrepene, i tillegg til forbruk av andre ressurser.
Sparte områder, kuttet utslipp med nær 20 prosent
Dermed så Skanska ekstra kritisk på områdene som var regulert til veiprosjektet, og fant nye måter å minske arealbruken på. Allerede før spaden ble satt i jorda i august 2023, var naturområder nesten på størrelse med arealet innenfor Ring 1 i Oslo frigjort sammenlignet med regulert areal.
Ved å unngå å bruke disse arealene, unngikk man klimagassutslipp tilsvarende nesten 19% av veiprosjektets forventede totale klimagassutslipp. Underveis i byggefasen er arealinngrepet ytterligere redusert sammenlignet med det som var planlagt.
Det å unngå bruk av urørt natur er alltid det beste alternativet. Der dette ikke er mulig, må vi begrense skadevirkningene, sette i stand eller restaurere arealene som blir berørt – eller kompensere for områdene som blir ødelagt.
Det er her prosjektet Torvmyra kommer inn.
Torvmyra på Hålogalandsvegen
Dilemma for veibyggere
Myrene våre er naturens viktigste karbonlager, fordi nedbrytingen av døde planter og annet biologisk materiale bremses av vannet i myra. Når en myr graves opp og eksponeres for oksygen, så begynner planterestene i torva å råtne raskere. Denne forråtnelsesprosessen slipper ut store mengder klimagasser.
Dette er dilemmaet når nye og tryggere veistrekninger skal bygges, med færrest mulig krappe svinger. Noen ganger går den totalt sett optimale veilinja gjennom en myr, som på OPS Hålogalandsvegen.
Denne gangen ble løsningen å flytte 11 000 kubikkmeter fuktig myrtorv til et annet sted langs den nye veistrekningen, der myra ble bygget opp på nytt. Rett ved siden av den nye myra, ble et tilsvarende område gammel myr restaurert.
I dette området fant nemlig miljørådgiverne i Skanska et gammelt sand- og grustak i forlengelsen av en myr som var skadet og delvis uttørket etter tidligere inngrep, men som lå i et område med naturlig vanntilførsel fra små bekker.
Ved siden av denne ødelagte myra gravde Skanska ut et stort areal, og bygget en kunstig morenerygg som demning nederst på området. Så ble myrmassene fra veiprosjektet flyttet hit, sammen med vegetasjonsmatter med torvmoser som ble skåret ut og lagt oppå den nybygde myra, som et stort puslespill.
Sensorer skal gi vitenskapelige svar
I løpet av våren og sommeren 2025 ble både den restaurerte og den nybygde myra naturlig fylt av vann fra bekker i området, mens et nybygget, steinsatt overløp i enden av vollen sørger for at vannstanden holder seg på riktig nivå.
Så er spørsmålet: Hvor godt vil denne myra fungere? Vil den holde på klimagassene og utvikle et mangfoldig planteliv, slik en intakt myr gjør det?
I tett samarbeid med Statens Vegvesen og flere gode partnere har Skanska nå satt ut sensorer i myra som måler vannstand, temperatur og klimagasser. De neste årene skal data fra disse målerne gi oss nye svar, som skal deles med hele anleggsbransjen.
Forskeren: Et grundig gjennomført prosjekt
En av de som skal bidra til å overvåke den nye myra i årene som kommer, er biolog og forsker Magni Olsen Kyrkjeeide fra Norsk Institutt for Naturforskning.
– Det er viktig å legge vekt på at den beste løsningen er å unngå naturinngrepene. Men når området allerede er regulert til vei og oppdraget skal løses, er det bra at utbygger finner løsninger som ivaretar mest mulig av myra. Prosjektet Torvmyra er et eksempel på hvordan dette kan gjøres grundig og gjennomtenkt, mener Magni Olsen Kyrkjeeide.
Hun er seniorforsker og spesialist på torvmoser og myrvegetasjon i Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), og skal følge med på hvordan plantelivet i Torvmyra utvikler seg de neste fem årene.
– Det er ikke første gang at noen flytter myrmasser og forsøker å beholde klimagassene i bakken, men ingen har skåret av vegetasjonsmattene, tatt dem med og lagt dem på toppen av det nye området. Vanligvis blir myrmassene liggende udekket, i håp om at vegetasjonen reetablerer seg selv. Det blir spennende å følge med på hvordan dette vil fungere i årene som kommer, sier Kyrkjeeide.
– Vi mangler data som dette, og så langt vi vet er det ingen som følger opp og overvåker en nyetablert myr av denne typen. Kunnskapen vi får her, er viktig for å evaluere om dette fungerer som tenkt, understreker Kyrkjeeide.
For mer informasjon om dette prosjektet, ta gjerne kontakt med oss:
Andreas Olaus Harstad
Sjefsrådgiver og fagleder Bærekraft og miljø, Skanska
Tlf: 958 13 676
Henning Fjeldheim
Sjefsrådgiver Miljø og klima, Skanska Digital
Tel 465 02 293