Slik ble postkontoret fra 1911 et kunstmuseum i verdensklasse

Franske sikkerhetseksperter med falkeblikk, eldgamle skjeletter i kjelleren og sensitive kunstverk som krever total inneklimakontroll. Det å transformere et vernet postbygg fra 1911 til et svært ambisiøst museum for moderne kunst, er en rehabiliteringsjobb helt utenom det vanlige.

– Dette er et prosjekt i særklasse. Jeg har aldri vært med på noe lignende, sier prosjektsjef Krister Einar Jacobsen i Skanska. Han lar blikket gli over detaljene inne i PoMo i Trondheim, Norges nyeste museum for moderne kunst og samtidskunst – og et ingeniørmessig kunststykke innen rehabilitering.

Prosjektet ble virkelighet etter at Monica og Ole Robert Reitan bestemte seg for å realisere drømmen om å skape et museum i for kunst i verdensklasse midt i Trondheim sentrum, for å gjøre internasjonal moderne kunst og samtidskunst tilgjengelig for alle.

Og det skulle skje i Dronningens gate 10, i det vernede bygget som i over hundre år var hele Trondheims hovedpostkontor. Et bygg der Karl Norums ikoniske jugend-arkitektur fra 1911 har bidratt til å gi bygget svært høy antikvarisk verdi, slik at hele fasaden og mye av interiøret er underlagt strenge vernekrav.

«En makeløs attraksjon som vi kan være stolte av! [...] Det spektakulære trapperommet og den lune lesesalen står fram som varige attraksjoner i et bygg som for øvrig lar kunsten spille hovedrollen», skrev juryen som ha PoMo og naboen Nye Hjorten Teater Trondheim kommunes byggeskikkpris for 2025.

En utfordring som krever godt samspill

Markeds- og kommunikasjonsansvarlig Arnaud Fontaine rusler gjennom etasjene sammen med Krister fra Skanska. Begge er svært fornøyd med det de ser, et kunstmusem som omfatter rundt 4 000 kvm, og et prosjekt som ble tildelt den gjeve Byggeskikkprisen 2025 fra Trondheim kommune. Men de legger heller ikke skjul på at dette har vært en stor utfordring å realisere.

– Når man står midt i et så omfattende rehabiliteringsprosjekt med så høye krav, forstår man veldig fort hvorfor Nasjonalmuseet eller Munch-museet ble etablert i helt nye bygg – ikke i et rehabiliteringsprosjekt. For det samspillet som kreves mellom byggeherre, entreprenør, arkitekt, interiørarkitekt og brukere, er kort sagt helt hinsides, medgir Fontaine.

Da kjelleren ble grav ut, dukket det opp en rekke skjeletter nede i grunnen. Funnet gjorde at arbeidet måtte stanses i flere måneder, mens kulturminneundersøkelsene avdekket at 27 mennesker ble gravlagt her en gang i middelalderen.

Det som er godt nok for de aller fleste, er nemlig langt fra godt nok for den som skal låne uerstattelige kunstverk fra hele verden. Det betød at det gamle hovedpostkontoret måtte forsterkes, bygges om og tilføres topp moderne systemer for sikkerhet og inneklima – uten å forandre fasaden eller gjøre endringer på det vernede interiøret.

– Kravene til museumsstandard er i en helt annen liga enn et vanlig kunstgalleri. Før vi i det hele tatt kan komme i kontakt med de store museene og kunstsamlingene i verden, må vi dokumentere at vi kan innfri de høyest mulige krav, forklarer Arnaud Fontaine.

I over hundre år var dette ekspedisjonshallen på hovedkontoret, der folk fra hele distriktet hentet og sendte brev og pakker. Søylene, buene og stukkaturen med høy antikvarisk verdi er tatt godt vare på og bevart for framtidige generasjoner.

Ekstreme krav til sikkerhet og inneklima

Et konkret eksempel: I 2025 inviterte PoMo til en stor Pablo Picasso-utstilling med 70 verk fra ulike land, flere lånt inn fra verdens fremste museer, som MoMA i New York, Musée National Picasso i Paris og Louisiana i Danmark.

– Vi er ikke med i den første samtalen engang hvis vi ikke kan levere grundig dokumentasjon på at vårt museumsbygg kan sikre full kontroll og nøyaktig styring av luftfuktighet og temperatur, som må tilpasses de ulike verkene. Vi må selvsagt også dokumentere at alle sikkerhetshensyn er ivaretatt, og at de uerstattelige kunstverkene er helt trygge hos oss.

Noen ganger holder det ikke med egen dokumentasjon.

Før PoMo fikk låne verkene fra Musée National Picasso, sendte det franske kulturdepartementet sin fremste sikkerhetsekspert til Trondheim. Han brukte to dager på å granske og vurdere alt av sikkerhet og rutiner ved PoMo, før han til slutt konkluderte med de beste skussmål.

Fasaden ser ut som den alltid har gjort, med unntak av en diskret dør på gateplan, der heisen sørger for at alle har likeverdig adkomst til foajeen i første etasje. Der fasaden måtte endres for å få dette til, brukte steinhuggere hundre år gamle metoder for å sikre at løsningen skulle se ut som om den var opprinnelig.

Forsterket hele bygget for å tåle vekt

Når skulpturer og installasjoner på flere tusen kilo skal plasseres der hundrevis av mennesker beveger seg, holder det heller ikke med bærekonstruksjoner fra 1911.

– Hovedutfordringen her har vært bæreevne, sier Krister Jacobsen.

– Gulvene er totalt forandret for å skape nødvendig kapasitet, og det er gjort betydelig forsterkning av bærende konstruksjoner og fundamenter. Derfor kan museet nå vise en skulptur som veier to tonn inne i den gamle posthallen.

Den enorme trappen er en spesialdesignet stålkonstruksjon som ble heist rett inn i bygget med tårnkran, i tre separate deler som deretter ble montert sammen.

Dagens krav til universell utforming måtte også innfris. Det er mye enklere når man starter med blanke ark.

– Det å skape et bygg som er universelt utformet med likeverdig adkomst for alle samtidig som fasadene er vernet, er ganske krevende. Men her klarte arkitekt Erik Langdalen sammen med vernemyndighetene å finne en fantastisk god løsning, der vi fikk etablert en heis ved siden av hovedtrappen ut mot gata, forteller Krister Jacobsen, som var Skanskas prosjekteier helt fra starten.

Noe av kunsten befinner seg også utendørs, som «Meeting Point», Franz West, 2010. Skulpturene er plassert på et nytt takområde i postgården, og kan betraktes gjennom vinduet fra en passasje museumsgjestene passerer på vei gjennom utstillingen.

Skjeletter fra middelalderen forsinket arbeidet

I rehabiliteringsprosjekter er det uventede ofte det normale. Så også her: Etter at gravearbeidene i kjelleren kom i gang, ble det funnet graver med 27 gamle skjeletter – som gjorde at arbeidet måtte stanses i flere måneder. Likevel gikk byggeprosessen uvanlig effektivt unna.

Da prosjektet startet i 2021, var det gamle, da nedlagte postkontoret i bruk som kontorlokaler. Fire år senere åpnet PoMo i et forvandlet, universelt utformet bygg, der alt det verneverdige var bevart. Prosjektsjegf Krister Jacobsen i Skanska og PoMos egen Arnaud Fontaine liker det de ser.

– Hele prosjektet ble realisert på fire år, noe som er ekstraordinært raskt. Det sier noe om det gode samspillet mellom byggherren E. C. Dahls Eiendom og alle involverte, for her har det blitt levert ekstraordinære kvaliteter på alle plan. Til sammen har det vært rundt 150 ulike leverandører som har vært inne for å få alt perfekt, røper Jacobsen.

– Vi hadde et bredt internasjonalt team, med norske byggingeniører og arkitekter, fransk interiørarkitekt, engelsk lysdesigner, men bygget er i hovedsak gjennomført med norske materialer og håndverkere. Og resultatet er vi jo svært fornøyd med!

Den gamle postgården er et bygg i høyeste vernegrad, og ble rehabilitert i et nært samarbeid med Byantikvaren og Riksantikvaren. Den gamle inngangsdøra var dog ikke original, dermed fikk museet tillatelse til å bytte den ut med en ny dør i stål og glass, med en farge som legges merke til.

Vil du vite mer om hvordan Skanska løser rehabilteringsprosjekter?
Kontakt oss gjerne!

Sara Zahl, leder for rehab, ombygg og tilbygg i Skanska

Krister Jacobsen, prosjektsjef