Hvordan var din vei inn i Skanska?
– Det startet nok som landmålerassistent for min far, eller flisegutt, som vi kalte det – den gang vi slo ned pinner og stiftet på en flis for å angi høyde. Som nittenåring ble jeg engasjert i Selmer, som senere ble til Skanska, og hadde sommerjobb som landmålerassistent under byggingen av gassanlegget på Kollsnes. Etter fullført teknisk fagskole kom jeg tilbake til Skanska, der jeg etterhvert ble formann og siden driftsleder.
Og her har du vært siden?
– Med ett unntak: Jeg jobbet hos en lokal entreprenør hjemme på Vestlandet fra 2007 til 2014, før jeg kom tilbake til Skanska som produksjonsleder og prosjektleder. Jeg har også bidratt en periode på hovedkontoret med tilbudsarbeid for å vinne nye jobber. Etter at det ble klart at vi hadde beste tilbud på E16 Bagn-Bjørgo, så ble jeg med dit som prosjektleder våren 2016. Vi ble ferdige her i fjor høst, og kunne levere et fantastisk veianlegg! Det kjennes veldig bra.
Hvordan trives du på et anleggsprosjekt som dette?
– Det å være tett på produksjon er utrolig interessant og motiverende. Det å være prosjektleder gir et ansvar for en større helhet, og det liker jeg. Men det er også noe helt eget å få henge fingrene i selve produksjonen, jeg er veldig glad i å være ute der det skjer.
"Få lagspillet til å flyte, sørge for at alle er samstemt og bidrar med sine ulike erfaringer og ulike bakgrunner – det er vår styrke i Skanska. Det er en helt særegen lagånd på et veianlegg som dette, og det gir masse energi!"
Men du er mye borte, når du arbeider slik som dette?
– Jeg er borte fra mandag morgen til torsdag kveld, og da er jeg hundre prosent på jobb. Når jeg kommer hjem til langhelg, er jeg hundre prosent til stede der. Det er fordelen. Det er en nesten ufattelig ståpåvilje her, folk står på for å gjøre en topp jobb, sykefraværet er ingen ting å snakke om – og vi tåler å ha det intenst i perioder.
Hvor er du når du er hjemme?
– Da er jeg på småbruket på Øksnes i Nordhordland, der jeg bor med kone og barn – vi har fire mellom 8 og 23. Jeg møtte kona på landbruksskolen i 1992, og da ble det sånn at vi skulle ha et gårdsbruk, men vi ventet til 2011 før vi slo til. Der har vi mange prosjekter, og så er jeg frivillig i Redningsselskapet i tillegg – på vaktlaget som bemanner RS Utvær. Dugnad og frivillighet er en viktig del av lokalsamfunnene i Norge, og det føles meningsfylt å bidra. Arbeidet på RS Utvær handler mye om lagdrift, sikkerhet og håndtering av krevende situasjoner, noe som også hører til jobben som prosjektleder i Skanska.
Hvorfor valgte du å komme tilbake til Skanska?
– Vi har en fantastisk god evne til å ta vare på folkene våre. Det er ikke så lett å formidle den unike følelsen til andre der ute, men vi har en stabil og god gjeng som har vært med på laget i mange år. Jeg gikk lenge og tenkte på at jeg ønsket meg tilbake til Skanska og anleggslivet, og det har med folkene og lagånden å gjøre.
Hva er det mest givende i jobben din, slik du ser det?
– Det er mye! Én ting er å se at folk er fornøyd og trives, og gir uttrykk for at de har det bra. Noen ganger kan jeg også komme tett på mennesker og hjelpe til så de løfter seg og kommer dit de ønsker å være, det er også motiverende å jobbe med. Andre ting som gjør det fint å arbeide i Skanska, er at vi har dyktige og brennende engasjerte folk, inkludert spesialister som bidrar til å utvikle bransjen med nye og bedre løsninger som vi kan ta i bruk. Når summen av dette blir gode og nyttige veianlegg som gjør livet tryggere for de som bor her, så er det absolutt givende å gå på jobb!