Hva gjorde at du kom til Skanska?
– Det var kjærligheten, selvsagt! Eller, der har du i alle fall årsaken til at jeg valgte å flytte fra Trondheim til Oslo. Men det handlet selvsagt også om mer. Etter fem år som forsker i Sintef, ville jeg nærmere der verdiskapingen skjer. Jeg kjente Skanska som et seriøst selskap med satsing på klimavennlige bygg. Så da denne jobben ble ledig, med mulighet til å være med og utvikle arbeidspraksis og tenke nytt om forretningsmodeller i Skanska, da var jeg klar.
Hva er det viktigste dere i Skanska Digital driver med?
"Skanska er inne i en digital transformasjon der vi forenkler og digitaliserer arbeidsprosesser for å bli mer effektive og sikre høyere kvalitet. Men vi ser ikke på dette som teknologiprosjekter, først og fremst. Dette handler om å jobbe smartere!"
Har du noen konkrete eksempler?
– Jeg har mange! Vi har tatt i bruk digital signatur på kontrakter, digitale skjemaer og sjekklister på prosjektene, og selvsagt digitale modeller av prosjektene våre – slik at fagarbeiderne til enhver tid har bedre tilgang på informasjon om det som skal bygges. Og vi jobber med å utnytte kunstig intelligens i styringen av komplekse anleggsprosjekter og utvikle digitale tvillinger for fremtidige byggeprosjekter.
Hva forsket du på i din forrige jobb i Sintef?
– Jeg arbeidet med produksjonsbedrifter rundt i landet, og mye handlet om produksjonslogistikk, prosessledelse og verdikjeder. Både rundt tekniske utfordringer ved å styre verdikjeder effektivt, men også om hva slags kompetanse framtidas fagarbeidere må ha. Og etterhvert handlet stadig mer av mine prosjekter om miljøaspekter og sirkulær økonomi.
Du studerte ved NTNU, hvilke fag tok du der?
– Jeg gikk sivilingeniørstudiet Industriell økonomi og teknologiledelse, med teknisk fordypning innen produksjons- og kvalitetsteknikk. Derfra fikk jeg med meg mye kunnskap om strategi og forretningsutvikling, produksjon og verdikjedestyring – samt industriell økologi. I sistnevnte fikk jeg kombinert interessen min for det ingeniørvitenskapelige og naturvitenskaplige, med økonomi og sosiologi.
Hvorfor ble det akkurat denne retningen?
– Fordi jeg alltid har vært fascinert av teknologisk utvikling, og samtidig hatt sans for økonomifaget. Dermed passet dette midt i blinken.
Og nå er du i byggebransjen, er det noe som ligger i familien?
– Nei, jeg er vokst opp i Førde med en pappa som er siviløkonom og en mamma som er bioingeniør. Så det lå ingen slike føringer der. Dette fant jeg på helt selv! Men broderen er blitt arkitekt da.
Kjenner du dragningen tilbake til Vestlandet?
– Ikke mot hjemstedet, men jeg har helt klart hjerte for distrikts-Norge. Jeg synes det er ekstra gøy å jobbe med utvikling i og bidra til at bedrifter lykkes utenfor storbyene, slik som Kværner på Stord og Madshus på Biri da jeg jobbet i Sintef. Og nå hos datterselskapene våre, Skanska Husfabrikken på Steinkjer og Acusto Innredning på Stange.
Hva er viktig for deg etter ditt første år i Skanska?
– Byggenæringen har jo snakket seg ned på flere felter og sagt at vi ligger så langt bak andre næringer, men nå som jeg har blitt kjent med Skanska, ser jeg også mange lyspunkter – og masse som vi slett ikke trenger å være flau over. Og så ser jeg at det er mye spennende å jobbe videre med når det gjelder samspill med partnerne våre i verdikjeden.
På hvilken måte?
– Det handler om å lære på tvers av prosjekter, fange opp beste praksis og sørge for at den sprer seg. Vi må i større grad evne å se hele verdikjeder, fremfor å sitte på hver vår tue og tenke kun på vårt. Min tanke er at vi kan jobbe tettere med arkitekter, rådgivere og underentreprenører om å utvikle tankesett og løsninger som partene sammen kan ta i bruk over flere prosjekter.
Noen høydepunkter så langt?
– Det har vært gøy å være prosessleder i arbeidet med Smart by Powerhouse-veilederen, der vi har definert ulike nivåer av smarthus – og utviklet fire framtidige ambisjonsnivåer ut fra et sett konkrete funksjonskrav og kriterier. Jeg liker å samle og strukturere informasjon, så dette passet meg bra!
Det ryktes at du fremdeles er lidenskapelig opptatt av produksjonslinjer?
– Helt klart. Det er en grunn til at jeg har oppsøkt to bilfabrikker for å se produksjonslinjene deres, både hos Toyota i Nagoya, Japan, og hos Nissan i Barcelona. Inntrykket som sitter sterkest igjen fra Toyota, er at de produserer et utrolig antall ulike modeller og drivlinjer på samme linjen, samt at arbeiderne jobber som helter når linja går. Men så er de også kjent for å ta svært godt vare på folka sine.
Bortsett fra å nyte synet av produksjonslinjer, hva gjør du ellers for å få ny energi?
– Hehe, jeg løper i skauen, jeg padler, seiler, står på ski og går fjellturer. Da jeg var yngre, fartet jeg rundt på NM i både langrenn og orientering, men jeg har ikke konkurrert hardt siden jeg var 20 og gikk befalsskolen. Etter at jeg kom til Oslo, kombinerer jeg heller o-løp med sosiale kveldsmåltider.
Hva er det for et konsept?
– Jeg bor på Årvoll, rett ved Lillomarka, og der er vi to eks-o-løpere som inviterer venner og kjente til idrettslagets treningsløp på kveldstid, med felles kveldsmat hjemme etterpå. Da kommer også de som aldri har prøvd orientering før. Det har vært veldig trivelig så langt! Selv om det selvsagt blir litt strekk i feltet før alle til slutt kommer i mål.